Innvollsorm
Innvollsorm forekommer både på hund og katt.
Yngre individer har mindre motstandskraft og er ofte mer mottakelig for innvollsorm en voksne individer. Katter som er mye ute og jakter får mer innvollsorm enn andre kjæledyr. Smittepress er også en viktig faktor, katter som er mye ute og jakter spiser mus og fugler får mer innvollsorm enn en hund som kun spiser maten sin hjemme.
Det finnes mange forskjellige typer innvollsorm, men grovt sett kan man dele de opp i to typer rundormer og bendelormer.
- Rundormer lever i tarmen og legger egg som skilles ut i avføringen og smitter ved at dyret spiser disse eggene. De kan også smitte via morsmelk fra moren over til valpen/kattungen. Noen ganger kan man se ormen i avføring eller oppkast som spagettilignende mark, men det er forholdsvis sjeldent. Eggene kan ses i avføringen i et mikroskop, de er for små for å se med blotte øyet. Disse er de vanligste ormene hos valper og kattunger.
- Bendelormen lever også i tarmen, men smitter som regel ved inntak av rått kjøtt. Disse ormene er ofte leddet. Disse er vanlige hos katter som jakter og derfor får i seg rått kjøtt.
Tegn på at dyret har innvollsorm
Diare, hoste, brekninger, avmagring, matt pels, orm i avføringen/oppkastet, kløe i anal-området.
Behandling
- Kattunger og valper bør behandles i leveuke 3, 6 og 9, deretter en gang i måneden frem til 6 måneders alder, så igjen ved ett års alder.
- Voksne katter som er ute bør behandles 4 ganger i året (fordi de spiser byttedyr ute).
- Voksne katter som kun er inne uten kontakt med andre katter behøver man ikke å behandle.
- Voksne hunder kan behandles ved stort smittepress (spiser avføring, eller rått kjøtt).
Katter bør behandles med et preparat som tar både bendelorm og rundorm.